Kristin Lavransdatter er en fiktiv karakter som er oppdiktet av Sigrid Undset. Kristin Lavransdatters’ liv blir livlig og realistisk utbrodert igjennom tre bind, det vil si «Kransen», som kom ut i 1920, «Husfruen» fra 1921 og «Korset», som ble gitt ut i 1922. Sigrid Undset fikk i 1928 Nobelprisen i litteratur, mye på grunn av bøkene om Kristin Lavransdatter.
Grunnene som Nobelkomiteen ga for hvorfor Kristin Lavransdatter fortjente Nobelprisen i litteratur var «… spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen …» Arbeidet Sigrid Undset la ned i Kristin Lavransdatter, blir hyllet og beundret for sin historiske og etnografiske korrekthet.
1300-tallet
Gjennom disse tre bøkene følger vi Kristin Lavransdatter, en fiktiv norsk kvinne som levde på 1300-tallet. Kristin Lavransdatter vokser opp i Sil i Gudbrandsdalen, og er datter av en respektert og velstående bonde. Hun opplever gjennom bøkene en rekke konflikter i sine nærmeste relasjoner. Dette inkluderer hennes foreldre og senere hennes mann, Erlend.
Den første boken, «Kransen», tar for seg Kristins tidlige liv. Her blir vi kjent med både hennes far, Lavrans, en karismatisk, respektert adelsmann fra landsbygda i Norge. Vi blir også invitert inn til Ragnfrid, Kristins mor, og hennes kamp mot depresjon som følge av tre ganger tap av sønner i tillegg til at hun skadet Kristins yngre søster ved et uhell, noe som gjorde henne varig handikappet. Kristin på sin side er en kjærlig og sensitiv, men samtidig ildfull sjel. Hennes mer impulsive karaktertrekk gjør at hun gjennom de tre bøkene går mot sin familie opptil flere ganger. De to oppfølgende bøkene «Husfruen» og «Korset» tar for seg henholdsvis hennes relasjon til mannen hun endelig fikk, barna deres, konflikter, dødsfall og til slutt mannens død og deretter Kristins egen.
Sigrid Undset tar i løpet av disse tre bøkene for seg en kvinnes forskjellige roller i middelalderen. Det vil si som husmor, kone og mor.
